To elver renn gjennom landet Ur, mtest der,
Og hgt fra ein mur Ser du opptog med faner og vimplar I vind;
Der elvene mtest skrid opptoget inn.
Eit bord med safirpynta beger av gull,
Hyller med kunnskap, rull p rull.
Salar med strengespel,
Song og ltt, ringdans med flyter og harpesltt.
S snr det I landet: glymselsn.
Borte blir borga og glymde dei brd.
Som metta dei fem tusen munnar fr korg:
Andlet ber blindt p ei tusenrssorg.
Og ingen kan minnast dei linne drag I dronningas andlet den fagre dag
D landet her kvilte I heilag fred og alle hadde kjrleik elske med.
Ei dr slr opp I den stille kveld,
Gjennom opningen anar du skinet av eld
Og stemmer som vinden ber fram der du trr:
Dette er noko du kjenner fra fr.
Ei hand spelar terning I fakkelskin,
Ein fot trr I dans under ljost, mjukt lin;
Dei er her, dine bortglymde systrer og brr:
Detter er noko du kjenner fr fr.
Glym slitet for glede og frykta for sorg;
Det er her, alt du treng,
Det er brd I ei korg fr eit lyndomsfullt bord I s fast ei borg.
Sj her er dagen som renn.
Sj, her stig sola for deg Sj, her er korga med brd for alle,
I borga I landet Ur.
