Det e svart november. Havet knuse mot strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land
Men eg huske endå vakre Mary mckear
Longt vest I Tir n'a Noir
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo
Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi
Mi Mary Mckear
Når min rustne kropp går I bakkane tungt
Hørr' eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir
Kom igjen te Tir n'a Noir
Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått
Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått
For bak horisontar
Så forvitra og glir
E eg di
Di Mary Mckear
Så når kvelden komme og eg stilt går ombord
Og min livbåt blir låra I seks fot med jord
Seil' eg vest I havet te Mary Mckear I
Det grønne Tir n'a Noir
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Kor allting e sinn og eg hørre di røst:
Horisontar fins'kje
Alt du tar på forblir
Eg e di
Di Mary Mckear
