Langt inn I sort fl? Yel blekner en stjerne,
En? Nd forlater en gammel mann.
I sorg fraktes liket av ringrev og terne,
Til endelig hvile I rubiner og sand.
I t? Rer mot stenveggen klynges de sammen,
Villjenter, ulvebarn, gnagere, fugl.
Nede I grottene slukner snart flammen,
Tent av oppdageren, slukket av gud.
Luften blir krydret med nellik og rose,
Med s? Lvfarget dugg fra en sjel og et sinn.
Til viser om hav vil de Samleren lose,
Til barskog og stjerner og m? Neskinn.
