Hvordan skal jeg noen gang forstå, hvorfor du reiste, hvorfor du måtte gå.
Hvorhen kan jeg leite etter svar på alle de spørsmål, spørsmål som jeg har.
Du var jo alt, ja hele mitt liv, men nå føler jeg meg bare dum og naiv.
Du fikk meg til å tru at alt var bra, du virka så lykklig, lykklig og glad.
Du sa det for alltid skulle bli oss to, at vi skulle spire, spire og gro.
Jeg trudde jo blint på alt du sa, så hvordan kunne du plutselig bare pakke og dra.
Chorus:
Hva skal jeg gjøre nå, si meg hvor jeg skal gå.
Det var jo du som ga meg trua på evig kjærlighet, du vil for alltid bli, det fineste jeg vet.
Jeg vil nok alltid gå å håpe min venn at jeg fåare se deg, se deg igjen.
For den som tida leger såare nåare dager blir lange, lange som åare.
Har nok aldri elska en som deg, nei har nok aldri har hatt det som som meg.
Chorus:
Hva skal jeg gjøre nå, si meg hvor jeg skal gå.
Det var jo du som ga meg trua på evig kjærlighet, du vil for alltid bli, det fineste jeg vet.
Hva skal jeg gjøre nå, kan noen si meg hvor jeg kan gå?
Det var jo du som gav meg trua på evig kjærlighet, du vil for alltid bli det fineste jeg vet.
Ja, for alltid bli det fineste jeg vet...
