Æ kan huske da du fridde, da æ rødma og sa ja
Du va på mæ med det same, ville ha mæ der og da
Sa æ hadd' så lekre lægga, så æ smelta jo som smøare
Du va høy og mørk og modig, e det rart at hjertet bløare?
Lene, Lena la livet bli som føare
Og æ passa hus og unga og va lykkelig med det
Og du kalte mæ førr Tarzan, kun'ke la mæ væare I fred
Og du ga mæ dyre dressa, aftershave og fin odøare
Du va klok og sterk og stilig, e det rart at hjertet bløare?
Lene, Lena la livet bli som føare
Som føare du møtt' han Martin, en ung og yppig ingeniøare
Nu fåare æ lange underbuksa, han fåare det som æ fikk føare
Æ det rart at hjertet bløare?
Å-å
Æ vet æ e litt slappp I fisken, tre barn har jo satt sine spor
Men hvos du kunn' slutt å slå mæ, slutt å væare så full ei mor
Ska øæ si kor æ har gjemt mæ og væare hos dæ til æ døare
Æ har låst mæ inn I skapet, e det rart at hjertet bløare?
Lene, Lene la livet bli som føare
Låst mæ inn I skapet, et detrart at hjertet bløare?
Lene, Lene la livet bli som føare
